Omtaler av heftene

I Musikkpedagogen 4/2007 har Inger Nordby anmeldt tre musikkhefter fra Kristin Dijkman og hun sier følgende om heftene:

Syng med oss! Hefte 2, Utgitt av Kristin Dijkman på Dijkmanske forlag.

l "Syng med oss" Hefte 2  har hun laget og samlet tek­ster til 'norske' eller nordiske melodier som  norske barn kjenner bedre. De aller fleste stykkene går  i D-dur, for som Kristin Dijkman skriver i  forordet, ligger den tonearten best til rette for barn, ikke for høyt og ikke for lavt. Bassene er enkle med en kvint på  D i mange stykker.

Det gjør forøvrig godt å se at en kvartpause er satt på slutten av hver tak ,  for å få  tid til å  løfte hånden for neste kvint.  Det blir be­dre legatospill av slikt.  Senere kom­ treklanger på D og flere akkorder.

Noen av sangene er skrevet med akkompagnement for læreren eller en noe viderekomne elev. Og alle sangene kan selvfølgelig anvendes med Solfège.  Det er gledelig å se at Edvard Grieg er kommet med, og det med stykker fra opus 17.

Og vår kjære venn Dimitri Kabalevsky. Uten ’Klovnen’ er vi bleke, spør du meg.
Kristin Dijkmans illustrasjon. "Hvem er jeg",  malt i olje er  fargerik. men med  det vemodige anstrøk en klovn ska] ha. Vi finner ham på side 36. Gå ikke glipp av de andre sidene!

Dette heftet er et  godt supplement , delikat med god trykk, lett tilgjengelig og lett å ta med.

 


Om Lær å spille skalaer med oss! skriver Inger Nordby følgende i Musikkpedagogen 4/2007:

Jeg minnes den gangen min nye pianoelev som var vok­sen og meget engelsk (!) ble bedt om å spille en skala. Han hadde spilt litt piano som barn, men hadde ingen ting å by på i sin første pianotime. Alt var glemt. Eller?

I mangel av noe annet forslag, ba jeg ham spille en ska­la. "Ja, hvilken vil du ha?", sa han på sitt sjarmerende norsk-engelsk. Å? Det var for ham revnende likegyl­dig hvor han startet. På sort eller hvit tangent, få eller mange fortegn. Det gikk like smidig samme hvor på klaviaturet han spilte. Og selvfølgelig uten noter. Som norsk pianolærer ble jeg målløs! Hvordan gjør du dette? Han hadde en veldig logisk forklaring, men jeg var så opptatt av min egen målløshet at jeg ikke fikk plassert den, hverken i hånd eller hode. Så skulle den vært skre­vet ned! Men nå har jeg den!

Jeg går ut fra at det er samme metode, den virker i alle fall like logisk i det heftet som Kristin Dijkman har gitt ut. Tittelen er "Lær å spille skalaer med oss!" og for­sidebildet av Karin Aubert viser at det jamen står men­nesker bak. Åtte elever ordnet etter høyden står på rad. Halvtrinn er markert ved de som står arm-i- arm. Det gir en god visualisering: hel-hel + halv, hel-hel-hel+halv.

Vi klipper litt ut av forordet.

1." Hvorfor et slikt hefte?

"Før du kan spille et instrument  , må du beherske tek­nikken, håndverket. Grunnleggende piano teknikk inne­bærer bl.a. at du kan spille skalaer i alle tonearter. Med dette heftet kan du lære å spille dur-skalaer på en struk­turert og effektiv måte." Denne siste setningen sier jeg et ubetinget JA til. De andre kan nok diskuteres.

2. " Hvem kan bruke heftet?

"Dette heftet er ment å være et hjelpemiddel for alle kategorier pianostudenter, fra begynnerstadiet til viderekommende."

HJELPEMIDDEL er godt ord. Det gir mening med alle disse sorte tangentene når de blir satt inn i sam­menhengen. I stedet for kompliserte fingersetninger for skalaene i forskjellige tonearter, lærer elevene BLOK­KER/cluster som gjelder i alle oktaver i en gitt toneart. Man starter med en enkel og oversiktlig toneart,

C-dur og bare høyre hånd først.

 l. Øve Cluster ( 1.2.3. finger) + Cluster (1.2.3.4.finger)

 2 Øve 1. finger under blokken

3. Øve arpeggio

4. Øve hver hånd

5. Øve motbevegelse

6. Øve parallell bevegelse

 Der ser vi at elevene øver klaverteknikk samti­dig som de oppøver tonalitetsbegrepet og blir godt kjent på klaviaturet. Verdt et utropstegn! Alle durtonearter er skrevet med noter og tegnet opp på "tangenter" med fin­gersetning. Og tro nå ikke at det skyldes trykkfeil (som det ofte er i norske noter...) at 5. finger aldri er med. Den lille fingeren må vi trene på en annen måte.

Flere tips om øvingen kommer i "hus" med et smilefjes. Og klistremerker i premie hører med. Med

fargebelte!

Bakerst i heftet får vi en oppsummering i form av kvintsirkelen samt en god forklaring på den tempe­rerte skala.

Heftet kan absolutt anbefales. Det er et flott supplement i undervisningen, men bruk litt tid på å sette deg inn i det. Gjerne sammen med eleven.

 

Min engelske elev går ikke hos meg lenger. Synd. Jeg skulle gjerne vist ham heftet.


Om Lær å synge Solfège med oss! skriver Inger Nordby følgende i Musikkpedagogen 4/2007:

Først vil jeg være veldig stygg og fortelle en historie fra virkeligheten. Far til en av mine små elever er fransk og gikk på musikkskole som barn. Vet du, sa han. Vi måtte gå et helt år med Solfège og notelære før vi fikk begynne på et instrument. Før året var omme, hadde jeg mistet all lyst til å spille. Ikke et eneste instrument interesserte meg!

Det er lenge siden. La oss håpe det er annerledes nå og at de for eksempel bruker Solfège slik som Kristin Dijkman gjør.

Etter heftet å dømme er den undervisningen meget bar­nevennlig. Det gir inntrykk av musisering og ikke tørr­trening av barnestemmer. Det er selvsagt rom for andre stemmer også.

Mange av oss har helt sikkert vært borte i solmisasjon som det også heter. Men er det mange som praktiserer det?  Her er heftet som kanskje kan sette noe i sving. Det påpekes som vi alle har erfart, at kjente sanger/me­lodier er lettere å tilegne seg på instrumentet enn de fremmede som elevene ikke har noe forhold til.

Notelæren i heftet innføres langsomt og bekvemt med bare en linje. DO henger under, og RE er på linjen. Med andre linje får vi MI som er kommet i mellomrom. Slik fortsetter det til hele skalaen har fått sin plassering i 5-linjerssystem i "Fransk folketone" I D-dur, for, som det står i forordet, å slippe bruk av hjelpelinjer. Men neste, "Blinke, blinke stjerne lill" trenger hjelpelinje til C, men DO ser likedan ut! Altså relativ lesning.

Nye begreper er rammet inn nederst på siden med norsk, engelsk og tysk språk. Forordet og de to siste sidene i heftet som forteller litt om komponistene og solmisa­sjonens historie er også skrevet på norsk, engelsk og tysk. Veldig bra.



ANMELDELSE AV : ”Syng med oss”  ved Astrid Nøkleby (trombonepedagog. Hun har  utgitt undervisningsmetoden 'Rett på musikken').

Tittel:  ”Syng med oss”   Hefte 1
Forfatter: Kristin Dijkman
Tekstforfatter/oversettelse: Kristin Dijkman
Illustrasjoner: Kristin Dijkman
Forlag: dijkmanske forlag
Utgivelsesår: 2004
Antall sider: 30
ISBN: 82 92 556-00

Med ”Syng med oss” vil klaverpedagoger som også befatter seg med gruppeundervisning eller undervisning etter Suzukimetoden få et fint supplement til undervisningen sin. Pedagoger på andre instrumenter vil også ha  glede av de fine tekstene som Kristin Dijkman har laget til sangene som finnes i Suzukimentodens bok nr.1 for klaver. Mange av sangene som brukes i Suzukis hefte er av utenlandsk opprinnelse og det var en av grunnene til at Kristin lagde norske tekster for å gjøre sangene mer tilgjengelige for de norske elevene.  Å lære å synge sangene før man spiller dem vil gi gevinster og også gjøre det lettere for barna å lære rytmene til dem. I Suzukimetoden er en av idèene at barna begynner sin skolering  i svært ung alder og for de minste er det alltid godt å ha fine og morsomme tekster som bygger opp under rytmene til sangene. I ”Syng med oss” var de nydelige og fargerike illustrasjonene det første jeg la merke til  da jeg åpnet heftet. Jeg ble fanget av de fine bildene og så på dem før jeg oppdaget de morsomme tekstene til melodiene. Barn elsker bilder og det var nesten så jeg skulle ønske at  hver melodi hadde fått sin egen illustrasjon.

 Der melodiene har utenlandske tekster har Kristin gjort en fin jobb med å oversette dem. Noen melodier har fått kommentarer med  bakgrunn og opphav  tekster og komponister, nyttig og interessant.

”Syng med oss” er et hefte instrumentalpedagoger på andre instrumenter også kan ha glede av ettersom mange av melodiene også er gjengangere i andre metoder for nybegynnere. ( Blinke , blinke stjernelill, Mandagsbarn, London Bridge, Gåsa til tante, Per og vesle Karen m. flere).

Med andre ord har Kristin bidratt til at gammelt stoff  nesten blir som nytt stoff og  at vi får brukt vårt eget språk i instrumentalopplæringen.